Prosjekt: ny blogg i morgen.

Soundtrack: Rome - Les deracines


Jeg har egentlig et ordentlig prosjekt i dag også, men dette er en gave, og den er ikke sendt, jeg mener mottatt enda. Hvor lang tid tar det å sende noe til Danmark? Jeg oppdaterer dere om ca. så lang tid...


-A

Prosjekt: Bryllup. Igjen.

Soundtrack: PJ Harvey - This mess we're in.


Nytt bryllup, nye muligheter!
Først: la meg få poengtere at dette er ett nytt brudepar.

Et par venner av meg skulle gifte seg(vil skrive "skal", men nå ER de gift, så det blir feil), og noen måneder før bryllupet kom bruden med det store spørsmålet: "Kan du sy mæ ei væske t bryllupet, æ vil ha den sånn å sånn å sånn, å d må vær plass t en lipgloss å en pakke sigarætta".
Jeg takket ja til utfordringen og følte meg veldig beæret i ca et halvt minutt før panikken kom. Jeg kjente med en gang at dette var ikke som å gå i butikken å kjøpe en bryllupsgave... I et bryllup skal alt være perfekt... ALT! Om ikke for brudgommen, så ihvertfall for bruda. :)

Jeg satte meg ned med en gang og begynte å tegne, konstruere, klippe, lime(?) og til slutt: sy! Etter en del mislykkede forsøk, som jeg ikke tok meg bryet å ta bilde av en gang, kom jeg fram til et resultat jeg selv var fornøyd med, og følgende bilde ble sendt til bruden(beklager dårlig bilde):


Bruden var fornøyd, så veska blei puttet i nermeste postkasse, sendt til fauske, og jeg følte meg hundre kg. lettere. Men det var noe som manglet! Jeg kom på det bruda hadde sagt om røykpakken, og en vakker brud fortjener en mindre stygg røykpakke, og resultatet ble dette(beklager dårlig bilde og røykvarsleren i bakgrunnen):


På ca. dette tidspunktet kom jeg på at dette var jo ikke bare bryllupsgave til bruden, men til brudgommen også... Jeg laget en tilnærmet lik røykpakke til han, og startet samtidig på et nytt og større prosjekt.

For et par år siden begynte jeg å male et stort bilde av Jack daniels-logoen, mine venner kom på besøk og sa: DET VIL VI HA!
Med det samme noen sier noe sånt, er det akkurat som om all min kreativitet bare forsvinner og jeg kommer meg aldri så langt som at bildet blir ferdig, men jeg tenkte det at nå, nå er det på tide å gjøre ferdig bildet, så kan de få det i bryllupsgave! Jeg fant bildet innerst i boden, tørket støvet av det og la merke til en liten forandring siden sist: En stor rift i lerretet!
Da var det bare en ting å gjøre: tørke støvet av et par malepensler og begynne på nytt. Jeg hadde så vidt begynt å planlegge da jeg kom til å tenke på at dette kanskje ble en kjedelig gave, burde den ikke være mer personlig?

Jeg bestemte meg for å kutte ut jack daniels, bruke logoen som en slags mal, og heller putte inn en mer personlig tekst. Det er litt harry, men det er brudeparet også(på en bra måte, så klart), så det skulle nok gå bra.
Her er resultatet:


Resultatet ble ikke helt som planlagt, bokstavene ble litt feil i forhold til hverandre osv. men brudeparet ble gift, så jeg takker for meg og sier meg fornøyd!

-A

Jeg prøver på nytt...

Soundtrack: My dying bride - My wine in silence


Vel, så gikk ikke denne blogginga akkurat sånn som jeg hadde tenkt.
Det har hendt mye siden sist jeg skrev noe, men lite av det er noe å skrive om her.
Jeg har begynt på ca. tusen prosjekter, men har ikke fullført mange av de.

i løpet av sommeren har jeg funnet ut at jeg har ikke bare en, men TRE(!) lesere(vet ikke om jeg kan kalle det lesere da det ikke er noe å lese på her da), så det er vel på tide å skrive noe nytt.
Den siste tiden har jeg vært uten internett, tv og kjøleskap, og det eneste jeg har gjort er å lese bøker. masse bøker! Anette (min leser nr.1) kom med det geniale forslaget om at jeg kunne skrive bokanbefalinger. God idé, men det finnes et problem:
Bøker er noe veldig privat for meg... på en måte. Jeg liker ikke å prate om bøkerne jeg leser, jeg liker ikke en gang å fortelle hvilke bøker jeg har lest. Når jeg leser ei bok er jeg i min helt private verden, jeg trives godt der, og jeg liker å tro at jeg er den eneste i verden som har lest akkurat DEN boka(det gjelder alle bøker).

Men jeg skal gi det et nytt forsøk, dere får bare vente i spenning!

Legger med et bilde av ei bok jeg kanskje har lest, det får dere aldri vite.



-A

Prosjekt: Er det mulig å stå opp kl.04:00, og hva gjør man 6 timer før man skal på jobb?

Soundtrack: The Yardbirds - for your love.

I morgen kl.04:40 bærer det av sted til London. Det er tidlig! Jeg tenkte det ville være lurt å øve seg litt på dette med å stå opp, så i går stod jeg opp kl.5 og i dag kl.4... Takk for hjelpen, kaffe.

Slenger ut et bilde  av det jeg har gjort i det siste, bortsett fra å pakke.

Et skjørt jeg sydde for tanta mi:

Tanta mi er bra mye finere(og beinere) enn golvet mitt, så forhåpentligvis får jeg et bilde av skjørtet på henne senere.

God tur, Anett!

Takk, folkens!

Prosjekt: Mad as a hatter.

Soundtrack: Tom Waits - We're all mad here.

Halloween 2009. Jeg kledde meg ut som Freddy Krueger, men det viste seg at jeg er den eneste i Narvik som har sett A Nightmare on Elm Street, og det var ingen som skjønte hvem jeg var... Kjempekjedelig!

I år skal jeg prøve noe annet.

Jeg har alltid elsket The mad hatter fra Alice's Adventures in Wonderland, nei, ikke Tim burtons film fra 2010, der Johnny Depp har kledd seg ut som Madonna, men den ordentlige Mad hatter! Eller... Første gang jeg så The mad hatter var jeg livredd han, andre gang elsket jeg han, men sånn er det vel i de fleste forhold?

Uansett tenkte jeg å prøve meg på en sånn kostyme i år. Det blir kanskje litt mer innviklet enn en rød og grønn stripete genser og hatt, men det kan bli interresant.

Det første jeg prøvde meg på var hatten. Litt for stor og litt for skjev, men så er jeg ingen hattemaker heller.

Resultatet:

Jeg skal lage en litt mindre og litt mindre skeiv hatt og resten av kostymen etterhvert, følg med!

-Anett.

Prosjekt: T-shirt

Soundtrack: Tom waits - Road to peace.

Jeg har bare skrevet 2 blogger, og jeg er allerede lei av å se bilder av meg selv, så denne gangen slipper dere det.

Jeg har en søppelsekker med tusen gamle t-skjorter liggende og jeg klarer ikke kvitte meg med de. Det er noe galt med de alle, for stor, for liten, for lang, for kort, for vid, for rød, for blå, for stygg. men EN ting har de tilfelles: de har et trivelig trykk på seg, og det er det trykket jeg ikke kan si farvel til.

Hva gjør jeg?

Jeg syr truser! Alle jeg har fortalt dette til har flirt høyt og lenge av meg, men in your face(!), jeg har de mest behagelige trusene i hele verden, og det har ikke du!

Her er noen av resultatene:

Denne tenkte jeg ville  sende litt feile signaler om denne var på rompa mi, så den fikk bli ei veske (Joakim, jeg trenger en ny t-skjorte):

Så til alle mine truseløse venner: dere vet hvor dere finner meg!

-Anett

Prosjekt: Bryllup.

soundtrack: The velvet underground - venus in furs.

Det tok meg ca. en uke fra jeg fikk vite at mine venner hadde blitt forlovet til jeg satte i gang å planlegge kjolen min. Tror faktisk jeg begynte før bruden, det kan ikke være sunt...

Jeg elsker fine kjoler, og tenkte at dette måtte være den perfekte anledningen til å sy en sånn, men det viste seg fort at så enkelt var det ikke, det er vist et par ting man må tenke på før man stiller opp med kjolen sin i et bryllup.

- Du skal ikke bære hvitt, fordi denne fargen er forbeholdt bruden.

- Du skal ikke være finere enn bruden(i dette tilfellet hadde det ikke vært mulig, selv om man hadde gått inn for det)

-Du får ikke bære svart, fordi det symboliserer sorg.

-Du får ikke bære rødt, på grunn av noe med djevelen?

-Du skal bruke lyse farger(bare ikke hvitt)

-Du får ikke ha en fotsi kjole, det er det bare bruden som får.

-Du får heller ikke ha en for kort kjole(fordi dette distraherer presten?)

-osv.osv.

Jeg begynte å sy på en lys brun kjole, men den ville ikke samarbeide og havnet til slutt på dungen. Etter ca. tusen forsøk til(nå var dato satt og inbydelse mottatt), hadde jeg brukt opp alt tøyet som ikke gikk under noen av kategoriene over. Det eneste fine tøyet jeg satt i gjen med var svart... En farge som symboliserer sorg?

Etter å ha dobbeltsjekket inbydelsen oppdaget jeg en linje jeg ikke hadde sett tidligere:

Dresskode: uhøytidelig, bla, bla, bla, bryr oss ikke om hva du har på deg bare du stiller opp(noe sånt).

Jeg tok meg en prat med bruden og fikk beskjed om at en svart kjole var helt greit, og at jeg gjerne måtte stille opp i Hawaii-skjorte og bermuda-shorts om jeg følte for det. ...Det gjorde jeg ikke.

Uansett, begge svarte ja, alle var glade, det ble en fantastisk fest på nyttårsaften og de er fortsatt gift!

Her er mitt resultat:

av ca.50 bilder, var dette det beste, jeg tror det å ta bilde av meg er litt som å ta med en 3-åring til fotograf, jeg kan ikke stå i ro i mer enn et halvt sekund om gangen.

Jeg løyg der oppe, her er det beste bilde av de 50:

-Anett.

...Foresten så tror jeg at jeg skal begynne å sy lyse kjoler, man ser jo ingen forskjell på denne og den forige...